Nynorskordboka
dill 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein dill | dillen | dillar | dillane |
Opphav
same form i dansk, tysk og engelsk; truleg same opphav som dylle (2Tyding og bruk
- eittårig krydderplante i skjermplantefamilien med finnete blad og gule blomstrar;Anethum graveolens
- blad og blomstrar av dill (1, 1) nytta til krydder
Døme
- sild i dill