Artikkelside

Nynorskordboka

diksel

substantiv hokjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ei diksel	diksla	diksler	dikslene

Opphav

av tysk Dechsel

Tyding og bruk

hamar med ei lita tverrøks, særleg nytta til å lagge med
Døme
- smedane laga diksler til tønnearbeid
teksle (1