Nynorskordboka
desillusjonere
desillusjonera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å desillusjoneraå desillusjonere | desillusjonerer | desillusjonerte | har desillusjonert | desillusjoner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| desillusjonert + substantiv | desillusjonert + substantiv | den/det desillusjonerte + substantiv | desillusjonerte + substantiv | desillusjonerande |
Opphav
frå franskTyding og bruk
ta illusjonane frå;
skuffe