Nynorskordboka
demobilisere
demobilisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å demobiliseraå demobilisere | demobiliserer | demobiliserte | har demobilisert | demobiliser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| demobilisert + substantiv | demobilisert + substantiv | den/det demobiliserte + substantiv | demobiliserte + substantiv | demobiliserande |
Uttale
demobiliseˊreOpphav
av fransk démobiliser; sjå de- og mobilisereTyding og bruk
Døme
- demobilisere dei væpna styrkane