Nynorskordboka
demarkasjon
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein demarkasjon | demarkasjonen | demarkasjonar | demarkasjonane |
Opphav
av spansk demarcacion, de- og marcar ‘merkje, avgrense’; jamfør de-Tyding og bruk
Døme
- demarkasjonen mellom dei to gruppene