Nynorskordboka
fristille
fristilla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fristillaå fristille | fristiller | fristilte | har fristilt | fristill! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fristilt + substantiv | fristilt + substantiv | den/det fristilte + substantiv | fristilte + substantiv | fristillande |
Tyding og bruk
- gjere fri og sjølvstyrt
Døme
- fristille statlege verksemder
- stille til fri disposisjon
Døme
- regjeringa vil fristille midlar til forsking
- seie opp
Døme
- bedrifta har permittert og fristilt store delar av arbeidsstokken