Nynorskordboka
alrune
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein alrune | alrunen | alrunar | alrunane |
Uttale
aˊlrune; alruˋneOpphav
av tysk AlrauneTyding og bruk
(rot av) plante i søtvierfamilien med menneskeliknande rot;
Mandragora officinarum