Artikkelside

Nynorskordboka

båre 1, bår

substantiv hokjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ei bår	båra	bårer	bårene
ei båre	båra	bårer	bårene

Opphav

norrønt barar, barir, bǫrur, av lågtysk bare; samanheng med bere (

Tyding og bruk

berereiskap av to parallelle stenger samanbundne med noko som tener til bereflate
Døme
- leggje den skadde på båra
trillebår
likkiste
Døme
- leggje ein krans på båra