Nynorskordboka
skjønnheit
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei skjønnheit | skjønnheita | skjønnheiter | skjønnheitene |
Tyding og bruk
- det å vere skjønn;
Døme
- sjå skjønnheita omkring oss i naturen
- vakker person, særleg kvinne
Døme
- han flørta med ei skjønnheit