Nynorskordboka
bestandig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| bestandig | bestandig | bestandige | bestandige |
Uttale
bestanˊdiOpphav
gjennom bokmål; frå lågtysk ‘som held stand, er varig’Tyding og bruk
- motstandsdyktig mot kjemisk nedbryting;
- brukt som adverb: alltid (1), stendig
Døme
- ho er bestandig blid;
- borte for bestandig