lærling
substantiv hankjønn
Opphav
av tysk Lehrling, opprinnelig ‘elev’; jamfør lære (3Betydning og bruk
person som læres opp i et håndverk og praktiserer yrket under oppsyn av arbeidsgiveren
- som etterledd i ord som
- håndverkslærling
- konditorlærling
- murerlærling