Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

verb

jamfør norrønt krýna; av krone (

gjøre en person til regent ved å sette en krone på hans eller hennes hode
danne en heldig, lykkelig avslutning på noe;
fullende
Eksempel
- pionerarbeidet ble kronet med hell

substantiv hankjønn eller hunkjønn

norrønt krúna, gjennom lavtysk og latin corona ‘krans, ring’; fra gresk opprinnelig ‘noe krummet’

ring- eller hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt eller verdighet
Eksempel
- dronningen hadde krone på hodet;
- bruden var pyntet med søljer og krone
- - brudekrone
  - kongekrone
kongemakt (2)
Eksempel
- gjøre krav på krona;
- krona eide mye jord i middelalderen
topp(del), øverste punkt
Eksempel
- krona på en tann
- - murkrone
  - tannkrone
gevir på hjortedyr
Eksempel
- en hjort med diger krone
isse
Eksempel
- være skallet øverst i krona
indre krans av blader på blomsterdekke
Eksempel
- blomsten har krone med blå blad
grener øverst på tre med lang, naken stamme
Eksempel
- konglene hang øverst i krona på treet
- - trekrone
del mellom hov og kode (1 hos hest
myntenhet i Skandinavia og på Island;
forkortet kr
Eksempel
- 1 krone = 100 øre;
- betale med norske kroner;
- buksa kostet 700 kr;
- regne om til kroner og øre
kronestykke
myntside med bilde av en krone (1, 1)

kaste mynt og krone
avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
krona på verket
det som fullender et arbeid eller gjøremål
han satte krona på verket ved å gå helt til topps