dyktig
adjektiv
Opphav
fra lavtysk; beslektet med dugeBetydning og bruk
Eksempel
- en dyktig idrettsutøver;
- være dyktig og arbeidsvillig
- brukt som adverb
- manøveren var dyktig gjennomført
- i stand til, før (1
- som etterledd i ord som
- arbeidsdyktig
- levedyktig
- sjødyktig
- brukt som adverb: veldig (2), svært
Eksempel
- bli dyktig sliten