panikk
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom fransk; fra gresk , opprinnelig ‘redsel som skyldes skogguden Pan'Betydning og bruk
plutselig, sterk og sanseløs redsel;
plutselig redsel og forvirring
Eksempel
- bli grepet av panikk;
- mengden flyktet i panikk;
- det brøt ut panikk om bord