Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

karakal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra tyrkisk kara kulak ‘svart øre’

Betydning og bruk

rovdyr av gaupeslekta som lever i steppe- og ørkenområder i Afrika og Asia;

Caracal caracal

Fant du ordet du lette etter?