Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kappe 2

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør kabbe (

Betydning og bruk

hogge, skjære eller sage tvers av

Eksempel

kappe ved;
kappe opp treet med motorsag;
få kappet av seg den ene foten

kappe 3

verb

Betydning og bruk

prøve krefter, konkurrere (1);

Eksempel

kappe om å hoppe lengst;
de kapper om å få oppmerksomhet

kappe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av middelalderlatin cap(p)a; jamfør kåpe

Betydning og bruk

vidt, løsthengende plagg, ofte uten ermer og med eller uten hette
Eksempel
- rektor og dekan har på seg kappe
- - munkekappe
ytterplagg med tynnere stoff enn i en frakk
Eksempel
- hun tar på seg kappa og går ut
- - regnkappe
hodeplagg av lett stoff til kvinner
smalt, rynket tøystykke over vindu, dør, på kjole eller lignende
hylster (1), dekke (1, 1)
- - blykappe
  - frøkappe
  - hælkappe
hudfold hos bløtdyr;
jamfør kappedyr
liten overbygning over nedgang på fartøy
tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som sammenfatter og sammenstiller de ulike artiklene;
sammenbindingsartikkel

Faste uttrykk

bære kappa på begge skuldrene
prøve å være venn med begge parter i en strid;
tjene to herrer
kappe og krage
presteembete
snu/vende kappa etter vinden
slutte opp om det som for tiden er mest populært
partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden;
han var en opportunist som stadig vendte kappa etter vinden
ta på sin kappe
ta ansvaret for eller utgiftene med

Fant du ordet du lette etter?