håndfestning, handfestning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
Opphav
gjennom dansk, fra lavtysk; jamfør norrønt handfesting ‘løfte, avtale med håndslag’ og handfestning ‘trygd, sikkerhet’Betydning og bruk
om eldre forhold: dokument som stadfester de plikter en valgt konge har overfor sine undersåtter