Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

annuitet

substantiv hankjønn

Uttale

anuiteˊt

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin; av latin annus ‘år’

Betydning og bruk

fast sum av renter og avdrag som skal betales hver termin til et lån er nedbetalt

Fant du ordet du lette etter?