Bokmålsordboka
standup
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en standup | standupen | standuper | standupene |
Uttale
stæˊndøppOpphav
kortform av engelsk stand up comedy ‘komedie der en står opp’Betydning og bruk
- det å stå alene på en scene og framføre (tilsynelatende improviserte) humoristiske monologer og vitser