Bokmålsordboka
karting, carting
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en carting | cartingen | cartinger | cartingene |
en karting | kartingen | kartinger | kartingene |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en carting | cartingen | cartinger | cartingene |
en karting | kartingen | kartinger | kartingene |