Bokmålsordboka
åndfullhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en åndfullhet | åndfullheten | åndfullheter | åndfullhetene |
hunkjønn | ei/en åndfullhet | åndfullheta |
Betydning og bruk
- det å være åndfull
- åndfull bemerkning;ofte ironisk og nedsettende: affektert og kvasiintellektuell bemerkning