Bokmålsordboka
nedstigning 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
nedstiging
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en nedstiging | nedstigingen | nedstiginger | nedstigingene |
| en nedstigning | nedstigningen | nedstigninger | nedstigningene | |
| hunkjønn | ei/en nedstiging | nedstiginga | nedstiginger | nedstigingene |
| ei/en nedstigning | nedstigninga | nedstigninger | nedstigningene | |
Betydning og bruk
det å stige ned
Eksempel
- han begynte nedstigingen fra fjellet