Bokmålsordboka
desillusjonere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å desillusjonere | desillusjonerer | desillusjonerte | har desillusjonert | desillusjoner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| desillusjonert + substantiv | desillusjonert + substantiv | den/det desillusjonerte + substantiv | desillusjonerte + substantiv | desillusjonerende |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
ta illusjonene fra;
skuffe