Bokmålsordboka
kuratere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kuratere | kuraterer | kuraterte | har kuratert | kurater! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kuratert + substantiv | kuratert + substantiv | den/det kuraterte + substantiv | kuraterte + substantiv | kuraterende |
Opphav
jamfør kurator (2)Betydning og bruk
velge ut, arrangere og presentere en utstilling eller samling av noe
Eksempel
- hun kuraterer en utstilling om flamsk kunst
- brukt som adjektiv:
- han har en nøye kuratert platesamling