Bokmålsordboka
derrik
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en derrik | derriken | derriker | derrikene |
Opphav
fra engelsk opphavlig ‘galge’, etter en bøddel i London på 1600-talletBetydning og bruk
bom (1, 5) til lasting og lossing