Bokmålsordboka
deprimere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å deprimere | deprimerer | deprimerte | har deprimert | deprimer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| deprimert + substantiv | deprimert + substantiv | den/det deprimerte + substantiv | deprimerte + substantiv | deprimerende |
Opphav
gjennom fransk; fra latin de- og premere ‘trykke’Betydning og bruk
gjøre nedtrykt;
jamfør deprimerende og deprimert
Eksempel
- ikke la seg deprimere