Bokmålsordboka
demarkasjonslinje
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en demarkasjonslinje | demarkasjonslinjen | demarkasjonslinjer | demarkasjonslinjene |
| hunkjønn | ei/en demarkasjonslinje | demarkasjonslinja | ||
Opphav
førsteleddet gjennom fransk, fra spansk demarcacion, av de- og marca ‘avgrensingsmerke’; beslektet med merke (2 og markereBetydning og bruk
- grenselinje eller skillelinje mellom to parter i et konfliktområde, ofte fastsatt ved våpenhvile
Eksempel
- en demarkasjonslinje som deler området i to;
- midlertidige demarkasjonslinjer
- skille (1 mellom ulike ideer, meninger, grupperinger eller lignende
Eksempel
- demarkasjonslinjene mellom stat, marked og sivilsamfunn;
- en ideologisk og moralsk demarkasjonslinje mellom de to partene