Bokmålsordboka
delikatere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å delikatere | delikaterer | delikaterte | har delikatert | delikater! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| delikatert + substantiv | delikatert + substantiv | den/det delikaterte + substantiv | delikaterte + substantiv | delikaterende |
Uttale
delikateˊreFaste uttrykk
- delikatere segspise eller innta med fornøyelse;
nyte- han delikaterte seg med husets hjemmelagde iskrem;
- dyrene delikaterer seg med matrestene