Bokmålsordboka
dekupere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dekupere | dekuperer | dekuperte | har dekupert | dekuper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dekupert + substantiv | dekupert + substantiv | den/det dekuperte + substantiv | dekuperte + substantiv | dekuperende |
Uttale
dekupeˊreOpphav
av fransk de- og couper ‘skjære’; jamfør de-Betydning og bruk
skjære, klippe, sage opp, stykke ut;
skjære ut figurer i papp, papir eller treplater for å dekorere en overflate