Bokmålsordboka
cape
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en cape | capen | caper | capene |
Uttale
kepOpphav
gjennom engelsk, fra gammelfransk, av middelalderlatin; samme opprinnelse som kappe (1Betydning og bruk
ermeløs skulderkappe av tøy eller pelsverk
Eksempel
- en cape med silkefôr