Bokmålsordboka
bønn
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bønn | bønnen | bønner | bønnene |
| hunkjønn | ei/en bønn | bønna | ||
Opphav
norrønt bón, bǿn; beslektet med gresk phone ‘stemme’Betydning og bruk
- det å be (1) om noe;sterk oppfordring
Eksempel
- bære fram en bønn;
- en bønn om forståelse;
- det var ingen bønn, han måtte gå på skolen
- påkalling av en guddommelig makt enten ved hjelp av faste formularer eller egne ord
Eksempel
- be en bønn til Gud om hjelp;
- bønn og faste;
- samles i moskeen til bønn
Eksempel
- sverge en stygg bønn
Faste uttrykk
- Herrens bønnbønn som Jesus, ifølge Det nye testamente, lærte disiplene å be;
Fadervår