Bokmålsordboka
bølge 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bølge | bølger | bølga | har bølga | bølg! |
| bølget | har bølget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bølga + substantiv | bølga + substantiv | den/det bølga + substantiv | bølga + substantiv | bølgende |
| bølget + substantiv | bølget + substantiv | den/det bølgede + substantiv | bølgede + substantiv | |
| den/det bølgete + substantiv | bølgete + substantiv | |||
Opphav
av bølge (1Betydning og bruk
- bevege seg i bølger
Eksempel
- det bølger på fjorden
- brukt som adjektiv
- et bølgende hav
- være i urolig bevegelse
Eksempel
- kornåkeren bølger i vinden;
- spillet bølget fram og tilbake på midtbanen;
- følelsene bølget gjennom henne