Bokmålsordboka
bøkling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bøkling | bøklingen | bøklinger | bøklingene |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- varmrøykt, rund sild
- tørket, lettsaltet småsei
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bøkling | bøklingen | bøklinger | bøklingene |