Bokmålsordboka
allé, alle
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en alle | alleen | alleer | alleene |
| en allé | |||
| alléen | alléer | alléene | |
Opphav
av fransk aller ‘gå’Betydning og bruk
gate (1, 1), vei med trær på begge sider;
rekke av trær som markerer en slik vei
Eksempel
- Bygdøy allé;
- plante en allé