Bokmålsordboka
bø 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en bø | bøen | bøer | bøene |
Opphav
norrønt bǿr ‘gard’; samme opprinnelse som by (1Betydning og bruk
- innmark omkring en gård (1, 1)
Eksempel
- gårdene ligger bø i bø;
- slippe kyrne ut på bøen
- i gårdsnavn: bondegård