Bokmålsordboka
buske 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å buske | busker | buska | har buska | busk! |
| busket | har busket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| buska + substantiv | buska + substantiv | den/det buska + substantiv | buska + substantiv | buskende |
| busket + substantiv | busket + substantiv | den/det buskede + substantiv | buskede + substantiv | |
| den/det buskete + substantiv | buskete + substantiv | |||
Opphav
av buskFaste uttrykk
- buske segom plante: skyte flere spirer fra samme rot;
vokse som busk;
bli buskete- kornet busker seg