Bokmålsordboka
buse 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å buse | buser | busa | har busa | bus! |
buset | har buset | |||
buste | har bust |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
busa + substantiv | busa + substantiv | den/det busa + substantiv | busa + substantiv | busende |
buset + substantiv | buset + substantiv | den/det busede + substantiv | busede + substantiv | |
den/det busete + substantiv | busete + substantiv | |||
bust + substantiv | bust + substantiv | den/det buste + substantiv | buste + substantiv |
Opphav
av lavtysk busen ‘svire’; beslektet med bus (3Betydning og bruk
- storme, ruse fram (uten å tenke seg om)
Eksempel
- buse fram i trafikken;
- hun bare buser på
Faste uttrykk
- buse utsi noe brått og ubetenksomt
- buse ut med egne meninger