Bokmålsordboka
burgunder
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en burgunder | burgunderen | burgundere | burgunderne |
Opphav
norrønt borgundar flertall; jamfør norrønt Borgundarholmr BornholmBetydning og bruk
- medlem av germansk folkegruppe som under folkevandringstiden slo seg ned i det sørøstlige Frankrike
- burgunderrød farge