Bokmålsordboka
bure 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bure | burer | bura | har bura | bur! |
| buret | har buret | |||
| burte | har burt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bura + substantiv | bura + substantiv | den/det bura + substantiv | bura + substantiv | burende |
| buret + substantiv | buret + substantiv | den/det burede + substantiv | burede + substantiv | |
| den/det burete + substantiv | burete + substantiv | |||
| burt + substantiv | burt + substantiv | den/det burte + substantiv | burte + substantiv | |
Betydning og bruk
stenge inne (i et bur);
sette i fengsel
Eksempel
- bure hønene inne;
- bli buret inn på livstid