Bokmålsordboka
bukke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bukke | bukker | bukka | har bukka | bukk! |
| bukket | har bukket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bukka + substantiv | bukka + substantiv | den/det bukka + substantiv | bukka + substantiv | bukkende |
| bukket + substantiv | bukket + substantiv | den/det bukkede + substantiv | bukkede + substantiv | |
| den/det bukkete + substantiv | bukkete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk; beslektet med bøye (3Betydning og bruk
- gjøre en bøy i
Eksempel
- bukke en plate av aluminium
- gjøre et bukk (3
Eksempel
- bukke og takke;
- bukke dypt
Faste uttrykk
- bukke og skrapevise ydmyk, underdanig ærbødighet
- stå med lua i hånden og bukke og skrape
- bukke undergå til grunne;
gi tapt;
dø- bukke under for en sykdom;
- bukke under for overmakten