Bokmålsordboka
bråtebrenning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bråtebrenning | bråtebrenningen | bråtebrenninger | bråtebrenningene |
| hunkjønn | ei/en bråtebrenning | bråtebrenninga | ||
Betydning og bruk
det å brenne opp sammenraket løv, kvist og kvas i hager og lignende;
jamfør bråte (1)