Artikkelside

Bokmålsordboka

brøyte

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å brøytebrøyterbrøytahar brøytabrøyt!
brøytethar brøytet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
brøyta + substantivbrøyta + substantivden/det brøyta + substantivbrøyta + substantivbrøytende
brøytet + substantivbrøytet + substantivden/det brøytede + substantivbrøytede + substantiv
den/det brøytete + substantivbrøytete + substantiv

Opphav

norrønt breyta, av braut

Betydning og bruk

  1. rydde vei med snøplog
    Eksempel
    • veien er brøytet

Faste uttrykk

  • brøyte seg fram
    trenge seg fram
    • han brukte flere minutter på å brøyte seg fram til scenen
  • brøyte seg gjennom
    trenge seg gjennom
    • de brøytet seg gjennom kvister og kratt
  • brøyte seg vei
    trenge seg fram
    • elgflokken brøytet seg vei gjennom dypsnøen