Bokmålsordboka
bryne 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et bryne | brynet | bryner | brynabrynene |
Opphav
norrønt brýni; av bryne (2Betydning og bruk
avlang natur- eller kunststein til å kvesse eggen på ljå, øks eller lignende med