Bokmålsordboka
brife
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å brife | brifer | brifa | har brifa | brif! |
brifet | har brifet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
brifa + substantiv | brifa + substantiv | den/det brifa + substantiv | brifa + substantiv | brifende |
brifet + substantiv | brifet + substantiv | den/det brifede + substantiv | brifede + substantiv | |
den/det brifete + substantiv | brifete + substantiv |
Opphav
av engelsk brief ‘sammenfatte, instruere’, av latin brevis ‘kort’; samme opprinnelse som brevBetydning og bruk
- orientere på forhånd;
Eksempel
- brife elevene i viktige eksamensspørsmål;
- forsvarsministeren ble brifet om dataangrepene
- forsøke å imponere;kjekke seg
Eksempel
- brife med kunnskapene sine