Bokmålsordboka
aleksandriner
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en aleksandriner | aleksandrineren | aleksandrinere | aleksandrinerne |
Opphav
fra fransk; etter versemålet i gammelfransk dikt om Aleksande den storeBetydning og bruk
versemål med seks jamber med pause (cesur) etter den tredje