Bokmålsordboka
brekkasje
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en brekkasje | brekkasjen | brekkasjer | brekkasjene |
Uttale
brekaˊsjeOpphav
av engelsk breakage, av break ‘bryte i stykker’Betydning og bruk
skade på vare i form av brudd forårsaket av slag eller støt under transport