Bokmålsordboka
braman, bramin
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en braman | bramanen | bramaner | bramanene |
| en bramin | braminen | braminer | braminene |
Uttale
bramaˊn eller bramiˊnOpphav
fra sanskrit ‘prest’Betydning og bruk
medlem av den øverste indiske kasten