Bokmålsordboka
brakke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å brakke | brakker | brakka | har brakka | brakk! |
| brakket | har brakket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| brakka + substantiv | brakka + substantiv | den/det brakka + substantiv | brakka + substantiv | brakkende |
| brakket + substantiv | brakket + substantiv | den/det brakkede + substantiv | brakkede + substantiv | |
| den/det brakkete + substantiv | brakkete + substantiv | |||
Opphav
av brakk (2Betydning og bruk
bearbeide jord og la den ligge usådd
Eksempel
- brakke en mark