Bokmålsordboka
syndikere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å syndikere | syndikerer | syndikerte | har syndikert | syndiker! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| syndikert + substantiv | syndikert + substantiv | den/det syndikerte + substantiv | syndikerte + substantiv | syndikerende |
Betydning og bruk
danne syndikat;
fordele økonomisk risiko på flere;
publisere noe samtidig i mange publikasjoner;
selge tv-program, -serie og lignende direkte til uavhengige stasjoner