Bokmålsordboka
rølpe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rølpe | rølper | rølpa | har rølpa | rølp! |
| rølpet | har rølpet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rølpa + substantiv | rølpa + substantiv | den/det rølpa + substantiv | rølpa + substantiv | rølpende |
| rølpet + substantiv | rølpet + substantiv | den/det rølpede + substantiv | rølpede + substantiv | |
| den/det rølpete + substantiv | rølpete + substantiv | |||
Betydning og bruk
oppføre seg udannet og ufint
Eksempel
- noen var på festivalen bare for å drikke og rølpe